Hvordan pakker man ned livet sitt? Hva tar man med når man skal flytte for et år på folkehøgskole? Rommet mitt er et totalt kaos, såvel som hodet mitt. Det er så mye som må tenkes på, ikke bare klær, men også vaskemiddel, kabler, ordbøker, sovepose. Ikke nok med det, så kommer avskjed på avskjed. Venner som flytter til København og til Boston, eller som drar til Afrika eller helt andre deler av landet. Tårene sitter ganske lett. 
Dette er kjæresten min i farger og i sort hvitt. Nå vet han plutselig at jeg har blogg, og det er både litt flaut og litt fint. Litt flaut fordi jeg ikke har sagt det til ham, og litt fint fordi da kan jeg si her: Hei, kjære. Du er fin.
Da jeg var elleve år, og årets Norway Cup var i gang for fullt, skjedde det noe leit. Sykkelen min ble stjålet. For en elleveåring som syklet til skolen hver dag, var dette kritisk. Enda verre var det at det på sett og vis var min egen feil, da jeg lot sykkelen stå ulåst i hagen. Etter dette har jeg aldri skaffet meg noen sykkel. Det har holdt med mammas gamle med neonfargete striper. Kunne jeg valgt helt selv, ville jeg hatt en fin bysykkel med kurv på. Sånn som alle har i København. Da hadde jeg med sikkerhet syklet overalt igjen. 
På vei hit stoppet vi på et farmers market hvor de hadde alt mulig av grønnsaker, frukt og ting på glass.
De vi bodde hos i Virginia hadde kolibrier utenfor vinduet. Fine. 
